Spennende samarbeid om bærekraftig teknologi

Lillehammerbedriftene Ikomm og Eidsiva Bredbånd jobber nå sammen for å finne ut hva slags muligheter som finnes for at din og min private teknologi kan benyttes ved mottak av trygghetsalarm eller hjemmetjenester fra kommunen.

Frem til nå har kommunene kjøpt inn en nøkkelboks eller digital dørlås til personer som får trygghetsalarm fra kommunen. Samtidig har stadig  flere innbyggere allerede kjøpt og montert digital dørlås fra før. Da kan det bli dobbelt opp med teknologi dersom kommunene også kjøper inn dette til innbyggeren. Dette ønsker vi å endre, og prosjektet retter fokus på hvordan vi mest effektivt kan bruke allerede eksisterende teknologi, og går hånd i hånd med annet utviklingsarbeid som kommunen jobber med sier Bernt Tennstrand, kommunalsjef for sektor helse og velferd i Lillehammer kommune. 

Helsetjenestene i Lillehammer kommune er opptatt av at man ser på samfunnets samlede ressurser når behov skal dekkes. Dette handler ikke bare om at kommunen skal kjøpe inn mindre velferdsteknologi, men at vi som innbyggere ofte ønsker å bestemme selv hva vi kjøper og hva som skal brukes den dagen vi trenger hjelp.

Samarbeider med NTNU og Høgskolen Innlandet

Bedriftene har fått innvilget støtte fra Regionalt forskningsfond for å forske sammen med NTNU og Høgskolen Innlandet for å avklare mulighetene for at innbyggernes egen teknologi i større grad kan brukes sammen med kommunenes egne systemer.

Godfrey Mugurisi er en av de sentrale forskerne i prosjektet. Han forteller at det finnes noe forsking som antyder at utfordringen for de fleste teknologiske innovasjoner i dag er hvordan de reguleres for bruk på en god måte og til fordel for brukerne. Ofte beveger teknologiutviklingen seg raskere enn lovgivning for å støtte den.

Forskningen på dette prosjektet skal blant annet avstemme disse perspektivene slik at kommunen, leverandører, brukere og innbyggere enkelt ser fordelene, forteller Mugurusi.

Tverrsektoriell samhandling er ofte en viktig nøkkel for å lykkes med denne type søknader og Helseinn som klynge med virksomheter fra både privat, offentlig og frivillig sektor, samt akademia er en god arena for å få frem gode prosjektsøknader sier Rannveig Finsveen, FoUI-rådgiver ved Helseinn og ansvarlig for akseleratorprogrammet som ga grobrunn for dette prosjektet.

Sikkerhet, personvern, samtykke og selvbestemmelse for den enkelte innbygger er noen av de viktigste områdene som prosjektet skal avklare.

 

Digital dørlås er kun en av mulighetene

Den digitale dørlåsen er kun et eksempel på en teknologisk løsning som det kan være fordeler for både innbyggere og kommunene å samarbeide om. Det blir stadig mer og mer smarthusteknologi i de tusen hjem. Vaktselskaper har for eksempel mye interessant teknologi montert ute hos sine kunder. I framtiden blir det kanskje mer og mer vanlig at tjenester fra private bedrifter også leveres direkte til det enkelte hjem.

Under pandemien har det blitt mer utbredt med hjemleveranse av produkter som bestilles på nett. Alt i fra kjøleskap til matvarer leveres på døren og det finnes allerede utprøvinger av dørlåser der kunden som har bestilt en vare kan slippe inn den som leverer tjenestene helt innenfor døra. Også når kunden selv ikke er hjemme.

 Inge Hermanrud, forskeren fra Høgskolen i Innlandet forteller at velferdsteknologien introduserer nye omsorgsmuligheter og at dette i stor grad utfordrer allerede eksisterende omsorgskulturer og praksis. Et spørsmål er om teknologien skal tilpasses kulturen eller omvendt. Studien handler dermed også om etikk og verdispørsmål knyttet til de endringer velferdsteknologi medfører.

Kommunen må stole på tjenesten

For at kommunen skal kunne vurdere å få til mer digitalt samarbeid med innbyggerens tekniske løsninger som for eksempel en digital dørlås, er kommunen helt avhengige av kunne stole på at personvernet ivaretas og at dørlåsen alltid fungerer. Når innbyggeren trykker på trygghetsalarmen og ligger på gulvet og trenger hjelp må dørlåsen fungere sier koordinator for velferdsteknologi i Lillehammer kommune, Randi Willa. Uten fungerende teknologi kan liv og helse stå på spill. Derfor er det strenge tekniske og juridiske krav, til noe som kan virke som en så enkel ting som en dørlås.

Gjennom dette prosjektet skal vi avklare de juridiske og tekniske mulighetene som ligger i det å samarbeide med innbyggerne om den smarthus-teknologien de allerede har kjøpt, utdyper Tennstrand i Lillehammer kommune. 

Skaper nye arbeidsplasser

Den kunnskapen prosjektet tilfører bedriftene vil på sikt også bidra til flere arbeidsplasser i regionen. Ikomm og Eidsiva Bredbånd er begge ledende innenfor sine fagområder, og er i en kontinuerlig prosess for å ligge langt fremme i etableringen av nye tjenester som understøtter digitaliseringsprosessen i Norge. Da kreves det god kompetanse, og gjennom prosjekter som dette vil vår region utmerke seg som en pådriver av digitalisering, og dermed skape attraktive arbeidsplasser.

Utfordringene vårt aldrende samfunn står ovenfor kan ikke løses i den enkelte virksomhet eller kommune alene. Vi må samarbeide på tvers av offentlig og privat sektor for å skape sammenhengende tjenester som løser brukernes behov – uavhengig av hvem som leverer tjenesten, i dette tilfellet dørlåsen, utdyper prosjektleder Kasper Hansen.

Mindre økonomisk handlingsrom og økte forventninger fra brukerne krever at offentlig sektor jobber på nye måter. Samarbeid på tvers av sektorer er viktig for at det offentlige skal kunne ta ut gevinster ved bruk av ny teknologi forteller Morten Rønning, administrerende direktør i Ikomm.